1/2/2020

Picture

Utsikt mot Nuptse (7861) og Everest (8848)

​I starten av november 2018 mottok jeg et anrop fra et ukjent nummer. Det var Bjørn Arne. Han hadde avtalt med min arbeidsgiver at jeg skulle være med på tur. På en “ordentlig tur” som Bjørn Arne sa. Turen kom til å vare mellom fem og seks uker, så det var greit å få avtalt med min arbeidsgiver at dette gikk først. Egentlig skulle Martin (min sjef) selv være med på turen, men han er ikke så glad i teltlivet og mente selv han var i for dårlig form. 

​Vi avtalte et møte og planleggingen var i gang. Cho Oyu (8201) var toppen, med akklimatisering til Lobuche East (6119) og Island Peak (6181).

I februar ble gruppen som skulle til Cho Oyu – Bjørn Arne, Kristoffer, Pepo og meg, enige om å bytte til en litt lavere topp fordi prisen til Cho Oyu bare steg og steg. Vi var oppe i ca. 350.000 kr pr person. For min del var det veldig OK å ta en lavere topp, jeg hadde tross alt «bare» vært på Kilimanjaro (5895) før.

Månedene gikk, og i midten av juni bestemte jeg meg for å si opp min jobb som kjedesjef i Skeidar. Etter seks år i selskapet fant jeg ut at tiden var inne. Årsakene var mange, men jeg hadde lenge kjent på at jeg ønsket mer tid ute – ikke inne på et kontor.

​Etter en veldig bra treningssommer, var det endelig tid for avreise.

PictureKari, Egil og Beate leser kart før avgang på Gardermoen.PictureJacob, Bjørn Arne og Kristoffer.

​Her kommer en oppsummering fra de første 3 ukene av turen.

Søndag 1.september:

Avreise fra Oslo til Kathmandu, via Dubai.

Gjengen på ti (Bjørn Arne, Kristoffer, Gunnar, Terje, Claus, Jacob, Kari, Beate, Egil og meg) var veldig glade for å endelig være tur. Vi pratet mye om klær og utstyr, hva hadde de andre tatt med og hadde vi husket alt? Konklusjon var at vi ville komme langt med pass og penger! Alt ville være mulig skaffe i Kathmandu, var beskjeden fra vår nokså erfarne Everest-bestiger Bjørn Arne. ​

PictureGod stemning, Kristoffer og Gunnar.PictureKristoffer og meg 🙂

​Mandag 2.september:

Etter en lang reise ankom vi hovedstaden i Nepal, Kathmandu. På hotellet fikk vi vårt første møte med vår guide Matoco, Sherpa Lhakpa og våre nye turvenner fra Argentina. Etter en kort gjennomgang av utstyr, var det ut for å handling av siste rest. For min del: Kart, kniv, isolerende tekopp og en større tisseflaske.

PictureLandet i KathmanduPictureLunsj
Picture

Meg og Kristoffer på handling i Thamel

Tirsdag 3.september:

05.00 var det oppmøte og avreise til flyplassen, hvor vi håpet at været tillot landing på flyplassen i Lukla. Vi hadde hørt om andre som hadde sittet og ventet på fint vær i timevis, så vi var veldig glade da vi kom oss med et fly før klokken var blitt 07.00. Etter en flytur på 35 min. landet vi fint på Lukla, også omtalt som verdens farligste flyplass.

Etter at vi hadde ventet noen timer på bagasjen, begynte vi turen til Phakding (2652). Vi gikk rolig ca. 12 km på 4-5 timer.

Her kom vi til en lodge med god standard og god mat. 

PictureTidlig start mot LuklaPictureFly til Lukla
Picture
PictureLandet trygt i Lukla.PictureDen korte flystripen…

​Onsdag 4.september:

Etter en veldig god og lang natt, begynte vi turen videre kl 09.00. I en utrolig vakker og frodig natur gikk vi ca 16 km på seks timer fra Phakding til Namche (3440). Hele gjengen var fortsatt i fin form og stemningen i gruppen var topp

Picture

Hele gjengen klar for avgang

PictureNydelig naturPictureMeg og min romvenninne Kari 🙂
Picture

Baggene bæres oppover av portere.

Picture

​Torsdag 5.september:

«Hviledag» og akklimatiseringstur fra Namche(3440) til ca 3840 meter over havet. En kort tur på ca 4,5 km gikk vi på 3,5 timer.Flere av oss begynte merke høyden i Namche, men alle var i fin form og ved godt mot. Etter en kort tur, gikk vi på café, drakk ordentlig kaffe og spiste kake.

PictureNamche BazaarPictureTo netter her 🙂
Picture
Picture

En ku tar seg en liten hvil midt i Namche.

PictureAkklimatiseringstur.PictureNamche sett ovenfra.
Picture

Kake og kaffe 🙂

Fredag 6.september:

12,5 km rolig tur fra Namche (3440) til Tengboche (3870). Standarden på lodgene gikk ned jo høyere opp vi kom, men vi var fornøyd med å få sove inne og ha dekning.

Picture

​Lørdag 7.september:

Dagens tur gikk fra Tengboche til Pheriche (4240), ca 13,2 km på seks timer. Jeg hadde vært veldig nøye med å gå rolig, ligge bak i gruppen og drikke nok vann hele turen. Denne dagen begynte jeg å kjenne litt hodeverk. Ikke veldig ille, så jeg var ikke veldig stresset på grunn av det.

Picture

Hele gjengen utenfor Tengboche Monastery.

PicturePictureBeate og Egil <3
PictureSpisesalen i PherichePicture

​Søndag 8.september

Fra Pheriche til Lobuche (4940), ca 8,6 km på 7 timer. Etter at vi ankom Lobuche, ble dessverre vår gode venn Jacob så dårlig at han måtte gå ned igjen til Pheriche, for å bli hentet av helikopter. 5000 meter over havet er ingen lek, og vi var flere som kjente høyden godt her! Her mistet vi også dekningen og lodgen vi bodde på hadde ingen fungerende WIFI. Foruten om det, var det fortsatt OK standard.

Jeg var selv i veldig god form (bank i bordet!)

PicturePicture
Picture

Meg, Jacob og Claus med Ama Dablam i bakgrunnen.

PicturePicturePå tur mot Lobuche.Picture
PictureGjengen fremme ved Lobuche.PicturePepo, meg og Kristoffer 🙂

​Mandag 9.september:

Hviledag i Lobuche. Dagen ble brukt på å sjekke utstyr og teste tau. Gruppen skulle nok ønsket at det hadde vært WIFI her, for nå visste vi at det ble minst tre dager til uten kontakt med familie og venner. Toppen nærmet seg, og vi pratet mye om utstyr og hva vi skulle ha på oss av klær.

Picture

Jentene i gruppen <3

PicturePicture
Picture

Bjørn Arne, Lhakpa, Stephen, Pepo og Matoco rundt peisen.

Tirsdag 10.september:

Fra Lobuche (4940) gikk turen videre til High camp (5400). Vi gikk ca 6,6 km på 3,5 timer, i bratt terreng, så vi holdt et rolig og fint tempo oppover. Etter en treretters middag i matteltet, tok vi alle en tidlig kveld. Til natten ventet toppstøtet!

Picture

Gruppen klare for High Camp.

PicturePicture
Picture

Fantastisk frodig natur på High Camp (5400)

PictureAnkomst High Camp.PictureGo`guttene Gunnar og Terje 🙂

​Onsdag 11.september: Summit day 

Vekkerklokken ringte 00.45. Tisset, pusset og pakket siste rest i sekken. Jeg frøys, så jeg tok på meg litt ekstra klær. Det var stjerneklart og vi kunne skimte fjellet langt i det fjerne.

01.30: Frokost, og vi var alle klare! 

02.30: Toppstøtet startet. Det gikk litt fort i starten, men vi visste alle at vi må gå ganske hardt for å nå toppen. Allerede etter 20 min. må vi stoppe å kle av klær. Flere enn meg hadde startet med for mye.

Jeg kjente tidlig at jeg har en god dag! Etter ca tre timer på stein, byttet vi sko, satte på stegjern og sele. Det lysnet, og vi får endelig se selveste Mount Everest. Magisk utsikt mot verdens høyeste fjell. Formen min var fortsatt så bra at jeg klarte å nyte utsikten. I rygg på de to sterke karene Gunnar og Bjørn Arne, og verdens beste Sherpa Lhakpa nådde vi toppen kl 07.30. En veldig god dag og herlig følelse! Lettet og glad for at alt hadde gått så bra.

I løpet av den neste timen nådde hele gruppen toppen! Det var veldig godt gjennomført og god statistikk. 6119 moh med klatring er ingen lek!

Turen ned ble lang og kald. Etter flere lange stopp med venting på rappell, kjente jeg at formen ble dårligere. Vondt i halsen og tett i nesten.

Så endelig, etter nesten 10 timer var vi tilbake på High camp og kunne krype inn i soveposen igjen

Picture

Gunnar, Bjørn Arne og meg i mørket.

PictureHunden «vår» fulgte med 🙂PictureDet lysnet 🙂PictureGunnar tar seg en matbit.PictureFørste glimt mot Everest 🙂
Picture
Picture
PicturePictureVi nærmet oss toppen.PicturePictureMeg og Lhakpa 🙂
Picture

Lhakpa, Bjørn Arne, meg og Gunnar på toppen av Lobuche East (6119)

PictureHele gjengen nådde toppen!PictureVenting og en liten hvil på tur ned.
Picture

Torsdag 12.09:

En sliten, men glad gjeng gikk de 15 km fra High camp til Chhkung(4730). Flere var blitt småforkjølet, men ingen høydesyke

PictureMatteltet.PictureToalettet… 🙂
PicturePicture
Picture

​Fredag 13.09:

Hviledag i Chhkung. Standarden var betydelig dårligere og en hviledag her var nok.

PictureToalettet…PictureGod stemning 🙂

​Lørdag 14.09:

Denne dag skulle vi startet turen mot Island Peak Base Camp, men på grunn av dårlig vær måtte vi avlyse turen til Island Peak. Vi startet i stedet turen ned mot Pheriche for å bli hentet i helikopter. Dessverre var været for dårlig til å fly helikopter, så vi fant en lodge og sov der.

Picture

Utsikten mot Island Peak, hvor vi egentlig skulle gått mot.

PicturePicture
PictureJordbrukPictureDekning.
Picture

​Søndag 15.09:

Klokken 05.45 gikk vi ut, og optimismen var stor når vi så at det var klarvær! Dessverre gikk det bare minutter før tåka kom oppover dalen og vi skjønte at det bare er å fortsette å gå nedover mot Namche. Fremme i Namche skjønte vi at det ikke ble helikopter i dag heller. En god, varm og etterlengtet dusj, etterfulgt av et kveldsbesøk på Irish pub holdt stemningen oppe

Picture

Tidlig morgen i Pheriche.

Picture

Matoco venter på helikopter.

Mandag 16.09:

Tåka lå tett over Namche og vi begynte turen ned til Lukla. Vel fremme i Lukla skjønte vi at det ikke ble helikopter denne dagen heller. På grunn av de siste dagenes problemer med å fly i Kumbudalen, var det ca 300 personer som ventet på å komme ut fra Lukla.

Picture

Vi holdt stemningen oppe 🙂

Picture
Picture
PicturePicture
Picture

Kristoffer og Gunnar… 😉

​Tirsdag 17.09:

Tidlig tirsdags morgen fikk vi høre at et av våre helikopter sto og ventet på oss i Surkey, ca 4 km nedenfor Lukla. Vi småløp ned, men innså fort at det ikke ble noen helikoptertur. Forholdene her var ganske dårlig, og alt vi hadde av klær var gjennomvåte. Stemningen var ganske amper (ikke i vår gruppe), da noen hadde ventet her i flere dager allerede. Vi fikk også høre at flere hadde mistet livet de siste dagene fordi de ikke hadde kommet seg ut i tide. Vi var selvsagt glade for at ingen av oss var høydesyke nå

Picture

Kristoffer og Pepo 🙂

PicturePicture
Picture

Noen utnytter ventetiden til å hvile, andre tuller 🙂

​Onsdag 18.09:

Tåka lå fortsatt tett og forholdene for helikopter så ikke bra ut. Vi kledde på oss våte og kalde klær og gikk tilbake til Lukla. Her var iallefall forholdene på lodgen bedre og alle kunne få en seng å sove i.

Picture

Utsiken fra Surkey.

Picture
Picture

Fortsatt god stemning 🙂

​Torsdag 19.09:

0530 og klarvær! Det lovet godt! Endelig hørte vi helikopter og den første gjengen løp ned til helikopterplassen. Fly og helikopter gikk i tett trafikk rundt Lukla. Så endelig, etter 6 dager, var vi alle i luften.

PicturePicture
Picture

En glad Bjørn Arne når vi endelig kunne fly tilbake til Kathmandu.

PicturePicture
Picture
Picture

Hele gjengen samlet 🙂

​Finally, Yak&Yeti Hotel Katmandu.

Takk for turen <3

​Kristin

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *