1/4/2020

På grunn av vår forsinkede retur til Kathmandu måtte vi si hade til Kari, Beate, Egil, Gunnar, Terje og Jacob allerede samme dag som vi ankom Kathmandu. Stephen reiste tilbake til Argentina dagen etter. Etter to deilige dager med massasje, god mat, varm dusj og klesvask, satte Bjørn Arne, Kristoffer, Pepo, Matoco, Lhakpa, Lhakpa og jeg oss på flyet vestover.

Picture
Picture

En kort natt i Nepalgunj, som for så vidt holdt, og en kort flytur til Juphal, hvor vi kunne begynne å gå.

De fire første dagene gikk vi ca 7 mil langs elven Thuli Bheri Nadi, og endte i den lille landsbyen Kakkogun(3400). Ingen i gruppen hadde vært i dette området før, så vi visste ikke hva som venter oss eller hvor vi skulle gå. 

Picture
PicturePicture
PicturePicture
Picture
PicturePicture
PicturePicture
Picture
PicturePicture
PicturePicture
Picture
Picture

​Dagen etter begynte stigningen, og vi avsluttet dagen i en fjellside på ca 4400. Denne natten regner det kraftig. Vi krysset fingrene for at det ville gir seg. Til forskjell fra de første 3 ukene i Khumbudalen, sov vi nå alle nettene i telt. Jeg er veldig glad i teltlivet, så det passet meg bra!

Picture
PicturePicture
Picture
PicturePicture
PicturePicture

Morgenen etter satte vi kursen mot Base Camp. Endelig ordentlig i fjellet!

Vi ankom Base Camp (4940) fredag 27.09.2019. Alle var i god form og stemningen var på topp!

Picture
Picture
Picture
Picture

​Go high, sleep low.

Dagen etter vi ankom Base Camp hadde vi en lang hviledag der. Vi «dusjet», vasket klær i bekken og hadder et kort taukurs. Her møtte vi to andre grupper som skulle forsøke å nå toppen av Putha Hiunchuli. Siden vi allerede var godt akklimatisert etter turen i Khumbu, var det sannsynligvis vår gruppe som først kom til å prøve å nå toppen.

Picture
Picture

Søndag 29.09 og vi gikk vår første tur til Camp 1 (ca 5500), hvor vi sov en natt. Vi bærte ganske tungt opp til Camp 1, alt av klatreutstyr, sovepose og liggeunderlag. Alle var fortsatt i god form, så vi bestemte oss for å «bare» ta en tur innom Camp 2 (ca 6200), altså ikke sove her. Vi returnerte helt til Base Camp, så denne dagen ble gått langt. Dagen etter ventet en hviledag i Base Camp.

Den gikk ganske sakte, og vi pratet stort sett bare om (god) mat og hva vi gledet oss til når vi kommer ned. Hver gang jeg gikk på do (teltdoet), gikk jeg forbi helikopterplassen og håpet så inderlig at vi hadde klart å nå toppen når vi om noen dager skulle bli hentet her.

PicturePicture
Picture
PicturePicture
Picture
Picture
PicturePicture
Picture
Picture
PicturePicture
Picture

Stille før stormen

2. oktober gikk vi til Camp 1 for andre gang. Etter en natt her gikk vi videre til Camp 2. I sol og nydelig vær, nådde vi camp 2 etter ca 4 timer.

Alle var fortsatt i god form og stemningen var topp. Etter litt middag og kos i teltet la vi oss for å sove.

Planen var å begynne toppstøtet kl 00.00. Rundt kl 20.00 blåser det skikkelig opp. Vi lå i en bratt fjellside, og det blåste storm og snødde. Vinden rev kraftig i teltet. Jeg ble bekymret, mest for skred. Jeg lå i telt med vår guide Matoco og Pepo. Matoco skjønte nok at jeg var redd, og sa han har fått værrapport om at det kom en storm rundt  kl 21.00. Jeg tenkte bare, Gud skal det bli verre enn dette? Og det ble det! Jeg (som aldri er redd) var livredd, og jeg var helt sikker på at vi kom til å dø på det fjellet. Teltet ble bare mindre og mindre etter som snøen la seg mot sidene. Jeg sov ikke et sekund, og stormen ga seg ikke. Matoco fikk en ny værrapport som sa at det skulle bli bedre etter kl 02.00. 

Picture
PicturePicture
Picture
Picture
PicturePicture
Picture
Picture
Picture

Da vi hadde gått to timer spurte jeg Matoco om hvor langt det er igjen. Ingen av oss visste helt sikkert, men han anslo at det var mellom 3-4 timer igjen. 

Vi fortsatte, men etter 4 timer sa Bjørn Arne at vi måtte stoppe og se på tærne mine. Jeg var så glad når han sa det! Lhakpa og Bjørn Arne tok av meg skoene, og fikk varmet tærne og satt på heatere. Det hjalp! 

Vi fortsatte oppover.

Vi trodde at vi så toppen 3-4 ganger før vi endelig, etter 9 timer, nådde Putha Hiunchuli (7246). 

Jeg gråt bak brillene og var så glad for at alle hadde kommet seg opp!

Picture
Picture

​Vi startet turen ned og etter 18 timer var vi tilbake i Base Camp. 

Så sliten, glad og lykkelig for at målet var nådd og at alt gikk bra tilslutt.

Takk for turen, gutter <3

​Kristin <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *